Kakerlakker
Kakerlakker regnes som svært primitive insekter. Allerede for 250 millioner år siden fantes det kakerlakker som ligner mye på dagens arter. Av de ca. 4000 artene av kakerlakker som finnes på verdensbasis regnes imidlertid bare omkring 20 som skadedyr. Endel av disse artene kan man finne innendørs i Norge.
Kakerlakker har en atferd som muliggjør smittespredning. De oppholder seg ofte i områder som kan være skitne, for eksempel så finner de ofte vann i sluk og i og rundt toaletter. I søppelrom kan de bli svært tallrike, og også komme i kontakt med ulike smittestoffer. Kakerlakker kan klatre loddrette flater - selv på glass og metall - i sin jakt på mat og vann. De kan dermed bringe smittestoffer fra skitne områder til rene områder. I tillegg legger de fra seg avføring, og gulper opp et sekret mens de spiser. Hvis det har vært kakerlakker på steder der det skal tilberedes mat må området vaskes godt.
De tropiske kakerlakkene kan gjøre skade. Hvis man ikke bekjemper dem kan de bli svært tallrike innendørs – dette gjelder spesielt tysk kakerlakk som har en høy formeringsevne. De kan gjøre skade på matvarer ved å spise på dem, og ved å tilgrise dem med avføring og et illeluktende sekret. Lukten som kakerlakker avgir er ubehagelig og ofte svært sjenerende i seg selv. Størst økonomisk betydning har nok kakerlakkene for restauranter og matvareprodusenter. Kakerlakker kan også spise på malerier, papir, bøker, herbarier, frimerker osv. og på den måten medføre ødeleggelser. Mange mennesker synes kakerlakker er ekle insekter, og en stor bestand av kakerlakker i boligen medfører ofte psykisk stress hos beboerne.
I de senere år har svært mange studier påvist kakerlakkallergi hos mennesker, og at allergien mot kakerlakker er utbredt i områder der kakerlakker er vanlig innendørs(4-6). Man ser også en sterk effekt av kakerlakkallergi på astma(7), noe som kan medføre problemer hos mennesker som må oppholde seg i bygninger med mye kakerlakker. Grundig renhold før og etter bekjempelser er derfor viktig for å fjerne mest mulig allergener.
BEKJEMPELSE
Bekjempelse av kakerlakker bør gjennomføres som integrert skadedyrkontroll (IPM) der flere ulike metoder benyttes for å løse problemet. Hovedmetoden for å eliminere kakerlakkene vil være forgiftet åte, men bruk av støvsuger (for å fjerne kakerlakker men også for å fjerne mattilgang), limfeller, temperatur- og miljøendringer samt tetting av sprekker og spredningsveier vil være viktige tiltak. Bekjempelse av kakerlakker er ofte vanskelig og tidkrevende, og krever derfor grundig planlegging, spesielt i komplekse bygninger. På slike steder er det viktig å foreta en byggomfattende bekjempelse, der man bekjemper i alle infesterte leiligheter på samme tid.
Man finner oftest kakerlakker på steder hvor de finner varme, mat og vann, f.eks. på kjøkken og bad. Søppelrom, heissjakter, fyrrom og innebygde terrasser er også steder hvor kakerlakkene kan trives. I større bygninger er det derfor viktig at man setter ut kakerlakkdetektorer (limfeller) for å påvise den eksakte utbredelsen til disse insektene før bekjempelse settes i gang. På limfellene kan man plassere spesielle lukttabletter med feromon/krydder som skal tiltrekke seg kakerlakker. Limfeller med åte fanger svært mye mer kakerlakker enn feller uten åte(8). Brød med øl er vist å være en effektiv åte(8). Bruk av limfeller fjerner mange av kakerlakkene, og dermed reduseres også nivået av allergener. I tillegg til å se etter levende kakerlakker ser man etter spor fra disse som f.eks. eggkapsler, avføring og hudrester etter hudskifter.
Selve bekjempelsen av kakerlakker foregår i dag effektivt ved bruk av små mengder forgiftet åte(9). Tidligere ble det ofte benyttet flytende sprøytemidler eller en kombinasjon av sprøytemidler, insektpulver og forgiftet åte. De moderne åtene for kakerlakker kommer i ferdige sprøyter, og de påføres de områdene der kakerlakkene befinner seg, f.eks. i sprekker bak lister, i kjøkkenskap, bak kjøkkeninnredninger, bak komfyrer og kjøleskap, rundt rørgjennomføringer, inne i ventilasjonsanlegg, rundt sluk og varmtvannsberedere osv. Åten må plasseres i sprekker og hulrom der kakerlakkene finnes, og det er viktig å plassere ut åten på en slik måte at ikke mennesker og dyr kommer til åten. Ved bruk av åte vil man i mye mindre grad eksponeres for giftstoffene sammenlignet med bruk av flytende sprøytemidler som var vanlig tidligere(10).
I private hus kan man godt forsøke å bekjempe kakerlakker selv, men hvis man ikke lykkes må man kontakte et profesjonelt skadedyrfirma. Som privatperson har man heller ikke tilgang til de åtene som godkjente skadedyrbekjempere kan bruke. Bekjempelsen for private blir derfor en kombinasjon av støvsuging, limfeller, tetting osv. I større eiendommer med flere boenheter er det uaktuelt at private forsøker å bekjempe selv. Her må bekjempelsen foregå koordinert til samme tid (byggomfattende bekjempelse) om resultatet skal bli vellykket.
Tysk kakerlakk har i mange studier vist seg å være motstandsdyktig mot mange av de kjemiske midlene som brukes. Man har også opplevd at tysk kakerlakk har vist åtevegring mot utlagt giftåte. Slik åtevegring har vært sett på steder der sanitasjon ikke har vært utført, og der kakerlakkene derfor har hatt fri tilgang på annen mat enn åten. Det er vist at det er selve sukkeret i åten som kakerlakkene har vist aversjon mot og ikke giftstoffene.
Hvis bygningen er stor og komplisert er en generell sikring av bygningen ofte en forutsetning for å kunne eliminere en kakerlakkinfestasjon. Man må da tette alle sprekker og hulrom som kakerlakkene kan bruke som tilholdssted. I tillegg bør spredningsveier som rørgjennomføringer og ventilasjonsanlegg sikres. Sprekker kan enkelt tettes med hjelp av ulike tettepastaer.
Man bør bruke kraftige støvsugere aktivt i bekjempelsen av kakerlakker. Ved hjelp av disse kan man suge opp store mengder kakerlakker før en kjemisk bekjempelse settes i gang. Dette har også en positiv effekt med hensyn på mulige allergiske plager i og med at man får fjernet de allergifremkallende insektrestene. Det er viktig at kakerlakker som er inne i støvsugeren blir uskadeliggjort slik at ikke disse kan spre seg videre til andre steder der utstyret blir brukt. Støvsugerposen kan brennes eller fryses.
Man har prøvd en del ulike biologiske bekjempelsesmidler som rundmark, parasittiske veps, sopp og genmanipulerte virus mot kakerlakker(11). Foreløpig er mange av disse metodene ikke effektive nok, men man forsøker å utvikle bedre biologiske kontrollmetoder. Dagen biologisk bekjempelse kan være et alternativ i land og områder der man ikke har nulltoleranse for kakerlakkene.
Det er viktig å evaluere effekten av bekjempelsen. Dette gjøres ved å sette ut kakerlakkdetektorer (limfeller) slik at man raskt kan oppdage om arbeidet var vellykket eller ikke. Hvis man oppdager nye kakerlakker kan en ny bekjempelse settes i gang før bestanden har vokst seg stor igjen. Det er viktig at etterkontrollen varer lenge nok etter at bekjempelsen er avsluttet slik at man fanger opp nyklekte nymfer fra eggkapsler som har ligget lenge. Som et eksempel kan det nevnes at eggkapselen til brunbeltet kakerlakk enkelte ganger kan ligge i nesten 3 måneder før den klekker.
Ved mislykkede behandlinger er det viktig å finne årsaken til at ting ikke fungerte. Ble ikke åten spist? Kan det tenkes at kakerlakkene er motstandsdyktige (resistente) mot giften? Er det ny invasjon av kakerlakker fra steder i boligmassen som ikke er behandlet. Har man fått inn bagasje etter en ferietur eller har man kjøpt noen bruke hvitevarer som kan ha hatt kakerlakker i seg? Kan man til stadighet få med seg nye kakerlakker hjem fra andre steder som f.eks. fra jobb?